Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Her er det litt av hvert. Mye fra Jotunheimen som er ett enormt terreng, med masse terreng......
Mye av jakta er om høsten men også vinterstid... hvis det ligger for det.
Av og til overnattes det på Maurvangen hvis det ikke blir en tur med telt og stor ryggsekk...
Overnatting i gamle sauefjøs er også med i jakt delen..
Men jakt og andre ting som fisking er også alternativer som kan gjøres...
Man kan velge om det skal være i fjell eller nede i skogen.. mange muligheter er det ihvertfall......
Jakttur i Jotunheimen.
Jotunheimen. Oppover mot Bessevannet.
Men mat må vi ha.
Kokken på jaktlaget.
Lirype (Lagopus lagopus)
Jakt på lirype foregår som oftest med hund. Støkkjakt på lirype er selvfølgelig også mulig, men det er betydelig vanskeligere da lirypa ofte trykker veldig godt og ikke tar til vingene før du nesten tråkker på den.
Lirype
I enkelte deler av landet er den også kalt skogrype. Begge kjønnene er omtrent like store, og ei voksen lirype veier 500 – 600 gram. I sommerdrakt er begge kjønnene brunspraglete, men steggen har normalt en noe mørkere fargevariant.
Vingefjærene, buken og de fjærkledde føttene er hvite. Stjertfjærene er svarte med en smal hvit stripe i enden. I flukt er de hvite vingene godt synlige. I slutten av september begynner lirypene å etablere sin hvite vinterdrakt. Før denne er ferdig utviklet, har lirypene en spraglet overgangsdrakt. Draktskiftet utløses av lyspåvirkning og er hormonstyrt, men tidlig snøfall kan framskynne prosessen gjennom aktiv napping. Den kamuflasjehvite vinterdrakten med svarte stjertfjær beholdes til april-mai. Steggene utvikler en særegen praktdrakt under parringstida. I perioden april-mai har hanfuglen mørkebrun/sort hals og hode med en svullen rød kam over øynene. Resten av kroppen beholder den hvite vinterdrakten. Hønene skifter til ny sommerdrakt når ny hekkesesong begynner.
Forvekslingsarter: Lirypene i sommerdrakt skilles enklest fra orrhøne med de hvite vingene.
Fra fjellrype i sommerdrakt skilles de enklest gjennom den mer brunspraglete fargen. I vinterdrakt kan skillet være vanskelig på avstand. Den kaklende lyden er karakteristisk for lirypesteggen. I hånden kan de skilles på størrelsen, det kraftige nebbet og lyse tånegler hos lirypene. Fjellrypesteggen har en svart stripe mellom nebbrota og øyet.
Utbredelse: Fjellområder i hele landet.
Biotopvalg: Vierregionen, fjellbjørkeskogen og høyereliggende skogområder som inkluderer myr og fuktige vierkratt
Næring: Vinter: bjørkeskudd og rakler. Resten av året: Vier- og bærlyngskudd, forskjellige urter og bær. Insekter er viktig kyllingføde de første dagene.
Arealbruk og vandringer: Standfugl. Kan streife noe under næringssøk om vinteren. Steggene er teritorielle under vår og forsommeren.
Kjønnsmodning: 1 år
Forplantning: Hannfuglen – steggen etablerer revir på vårvinteren. Dette varierer sterkt i størrelse avhengig av bestandstetthet og biotopens kvalitet. Revirgrensene hevdes gjennom spill både på bakken og i lufta. Tidvis oppstår også kamper mellom steggene når revirgrensene skal settes. Steggen markedsfører seg for hønene gjennom sitt revir og sitt spill. Lirypene er normalt seriemonogame, og danner par for yngleperioden. Disse lever sammen gjennom hele sommerhalvåret. Steggen har funksjon som vaktpost, men begge tar del i egg og kyllingstell. I mai-juni legges 8-12 egg. Reiret legges på bakken i skjul som gjør at rypehønas kamuflasjefarge går i ett med omgivelsene. Dersom reiret blir røvet, kan høna etablere et nytt reir og legge egg på ny. Slike reir inneholder færre egg. Omlegging skjer ikke dersom det er kyllingene som blir drept. Rugetid: 21 døgn. Kyllingene kan lette fra bakken før de er ei uke gamle.
Kullstrukturen oppløses etter ca 60 døgn eller ved overgang til vinter
Fjellrype (Lagopus mutus)
Jakt på fjellrype (skarv) er en undervurdert jakt. Kanskje fordi den krever mer av jegeren; det er mer slitsomt da du må opp på de høyeste topper og i de bratteste steinurer for å finne skarven. Du må være konsentrert og rask på avtrekkeren for skarven kan sitte hvor som helst og den kommer ofte fort og overraskende på deg.
Jakt på fjellrype er en kombinasjon av støkkjakt og smygjakt. Du kan ofte både se og høre fjellrypa, men å klare å smyge seg nært nok uten å bli sett, er en utfordring.
Fjellrype
Også kalt skarv eller fjellskarv i deler av landet. Begge kjønnene er jevnstore, men noe mindre enn lirypene. Ei voksen fjellrype veier 400 - 500 gram. I sommerdrakt er begge kjønnene gråspraglet. Den voksne steggen har ei karakteristisk svart stripe mellom nebbrota og øyet. Denne beholdes også i vinterdrakten, og gir et klart skille mellom stegg og høne.
Vingefjærene, buken og de fjærkledde føttene er hvite hele året. Draktskiftet er mye likt lirypenes, med hvit kamuflasjedrakt om vinteren. Fjellrypesteggen beholder sin hvite vinterdrakt lengere enn hønene og gjerne ei god stund ut i rugeperioden.
Forvekslingsart: Fra liryper i sommerdrakt skilles de lettest gjennom sin mer gråspraglete kamuflasjedrakt. I vinterdrakt kan de lett forveksles, men steggen har en rapende lyd. Som jaktbytte kan de skilles ved at fjellrypene er noe mindre, har et smekrere nebb og svarte tånegler. Fjellrypesteggene har ei karakteristisk svart stripe fra nebbrota til øyet.
Utbredelse: Alpine fjellområder i hele landet.
Biotopvalg: Høyfjellsområdene i hele landet. Karrig lyngmark, snøleier eller blokkmark over vierregionen. Om vinteren kan de observeres under næringssøk ned mot bjørkebeltet.
Næring: Vinter: Krekling og bjørk. Resten av året: Vier, bærlyngskudd, bær og forskjellige urter.
Arealbruk og vandringer: Standfugl. Territorier hos stegger fra varierer fra 1-5 hektar inntil 1 km2. avhengig av biotopkvalitet. Om vinteren kan på grunn av næringssituasjonen gjøre forflyttninger til egnete vinterbiotoper.
Kjønnsmodning: 1 år
Forplantning: Hannfuglen – steggen etablerer revir på vårvinteren. Dette varierer sterkt i størrelse avhengig av bestandstetthet og biotopens kvalitet. Revirgrensene hevdes gjennom spill både på bakken og i lufta. Steggene velges av hønene gjennom sitt revir og sitt spill. Fjellrypene er normalt seriemonogame, og danner par for yngleperioden. Disse lever sammen gjennom hele sommerhalvåret. Stegen har funksjon som vaktpost, men begge tar del i egg og kyllingstell. I mai-juni legges 7-11 egg. Reiret legges på bakken med skjul som gjør at fjellrypa har nytte av sin kamuflasjefarge. Dersom reiret blir røvet, kan høna etablere et nytt reir og legge egg på ny. Slike reir inneholder færre egg. Rugetid: 20-21 dager. Kyllingene kan lette fra bakken når de er ca ei uke gamle.
Kullstrukturen oppløses etter ca 70-84 døgn eller ved overgang til vinter
Orrfugl.
Orrfugl ( Lyrurus tetrix)
Kjønnene er svært ulike. Orrhanen er svart med blåskinn i fjærdrakten. Stjerten er karakteristisk lyreformet og det hvite vingespeilet er lett synlig når den flyr. Høna er brunspraglet og har en svakt kløftet stjert.
Begge har fjærkledde tarser. En voksen orrhane veier 1 – 1,5 kg. Orrhøna veier i underkant av 1 kg.
Forvekslingsarter: Orrhøne kan forveksles med røy, men stjertformen, og mangelen av orange brystflekk samt størrelsen er karakteristisk. I forhold til ryper, kan orrhøna skilles lett ved at den har brune hånd- og armsvingfjær.
Utbredelse: Hele landet nord til Nord-Troms samt sporadisk i Pasvik i Finnmark
Biotopvalg: Lyngrabber og myrpartier, eldre hogstflater og yngre kulturskog med innslag av bjørk tilknyttet skogslandskapet, samt i fjellbjørkeskogen.
Næring: Vår: Høner beiter torvullknopper og blåbærlyng.
Sommer: Insekter (gjelder små kyllinger), urter, bær og bærlyng
Høst: Blåbær og bærlyng.
Vinter: Knopper og rakler av bjørk.
Arealbruk og vandringer: Standfugl. Leveområder:1- 6 km2, varierer med områdets kvalitet. Kan opptre i flokker om vinteren.
Kjønnsmodning: 1-2 år.
Forplantning: Orrhanene utfører et særegent og karakteristisk spill morgen og kveld under noen hektiske våruker. Dette foregår på åpne oversiktlige myrer, eller på islagte vann. Hannene viser opp en karakteristisk kroppspositur med høyreist – utspilt hale samtidig som de gir fra seg en godt hørbar boblende lyd. Hønene opptrer diskrert i ytterkantene av leikområdet og parrer seg med de hanene som har høy posisjon på leiken. Orrhanene er polygame. Det kan samles mye orrfugl fra omkringliggende områder på de mest attraktive leikplassene. Disse plassene brukes årlig. I mai-juni legges 8-9 egg. Reiret legges på bakken i skjul som gjør at orrhøna går i ett med omgivelsene. Rugetid: 25-27 døgn. Kun orrhøna følger kyllingene. Kyllingene kan fly etter ca 14 døgn. Kullstrukturen oppløses etter ca. 90 døgn.
Storfugl (Tetrao urogallus)
Storfuglen er den største av våre hønsefuglarter. Hannfuglen kalles tiur og hunnfuglen røy.
En voksen tiur kan veie 4 - 5 kg. Røya er noe mindre, og veier gjerne 2 - 2,5 kg.
Kjønnene er ulike. Tiuren har gråsvart rygg, grønnglinsende bryst og rette svarte halefjær med innslag av hvite spetter nær endene. Stjerten er relativt lang og har en avrundet form. Vingene er mørk, brunspraglete og har en kvit flekk ved vingeknoken. Røya har brunspraglet kamuflasjefarge med innslag av grått og en klar orange brystflekk. Beina har fjærkledde tarser hos begge kjønn.
Forvekslingsarter: Røy kan forveksles med orrhøne, men røya er betydelig større og mer grovt bygget. En avrundet stjert, den orange brystflekken og størrelsen er karakteristisk for røya.
Utbredelse: Barskogsområder i hele landet.
Biotopvalg: Eldre bar- og blandingsskog.
Næring:
Sommer: Insekter(gjelder små kyllinger), bær, torvull, einer, urter.
Høst: Osp, einer og blåbærlyng
Vinter:Furubar
Arealbruk og vandringer: Standfugl. Leveområder: (Tiur) Vår/sommer: territorier:0,1 – 0,8 km2 avhengig av andel gammelskog. Høst-vinter: 1-9 km2. Røy:1-5 km2.
Kjønnsmodning: Tiur: ca 2 år., Røy: ca 1 år.
Forplantning: Innledes med et karakteristisk spill – tiurleik. Tiurene kjemper om røyenes gunst i grålysningen under noen hektiske uker om våren. Dette gjør de ved å vise seg fram i en karakteristisk spillpositur med utspilt stjert og slepende vinger i kombinasjon med karakteristisk slipende og klukkende lyder. Det utveksles hugg med nebb og slag med vingeknoker i kampen om posisjonene. Røyene opptrer i kulissene inntil rangorden er etablert blant tiurene. I ”høneuka” opptrer røyene på leikområdet, og velger gjerne å parre seg med en av de utvalgte tiurene som har tilkjemet seg en sterk posisjon. Leikplassene ligger gjerne i småkupert, glissen gammel skog og kan samle fugl fra store omkringliggende områder. Disse spillplassene brukes årvisst så fremt vegetasjonsbildet ikke blir forandret. Tiuren er polygam og kan parre seg med flere røyer. De opptrer ikke sammen med røya i hekke- eller forstringsperioden. Reiret legges på bakken i skjul av vegetasjonen som gjerne passer til røyas kamuflasjefarge. I mai legges 6 - 8 egg. Rugetid: 25-29 døgn. Kun røya følger kyllingene. Kyllingene er flygedyktige 14 -21 døgn gamle. Kullstrukturen oppløses etter ca 90 døgn.
Hjort (Cervus elaphus)
Den norske hjorten tilhører en egen rase som bare forekommer i vårt land. Den er noe mindre enn sine europeiske artsfrender og de kapitale hanndyra har noe smekrere geviroppsetting. Også valg av leveområder er forskjellig.
Den norske hjorten varierer i farge fra rødbrun sommerpels til en mørkere brun pels i vinterhalvåret. Halsen er lang og slank og hodet er mindre og slankere enn hos elg. Spesielt kjennetegn er ei mørk stripe i pelsen fra nakke til halerot. Fra halen og ned over lårene er det et lyst felt som utgjør en trekant (speilet) når dyret sees bakfra. Hjortekalvene har lyse flekker i den rødbrune pelsen de første leveukene. Hanndyra bærer gevir som felles hvert år på seinvinteren. Hjorteforvaltninga i Norge har ei spesiell utfordring i og med at store deler av stammen vandrer over lange avstander fra sommerbeite i innlandet til vinteropphold ved kysten. I enkelte overvintringsområde kan det samles et stort antall hjort som blant annet påfører beiteskader på skog og fruktplantasjer og i enkelte tilfeller på innmark. Hjorten har en sterkt økende utbredelse, og det er fortsatt mange områder både Sør- og Nord-Norge hvor man kan vente at hjorten vil vandre inn og etablere seg kommende år.
Utbredelse: Vestlandet, men også deler av Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge og deler av Nordland.
Biotopvalg: Om vinteren foretrekker hjorten steder med lite snø, spesielt langs kysten eller i lavlandet med bratte skogkledde lier. I sommerhalvåret foretrekker den eldre skog, gjerne i ulendt, bratt terreng. Den følger vegetasjonsutviklingen innover i landet og oppover i høyden.
Næring: Sommer: Urter og gras.
Vinter: Bærlyng, kvister og bark av trær.
Samliv: Hjorten opptrer gjerne i små grupper, også kalt fostringsgrupper eller rudler. Disse består gjerne av beslektede hunndyr, ungdyr og kalver. Voksne hanndyr opptrer ofte i egne små grupper eller enkeltvis.
I brunsten forsøker de kjønnsmodne hanndyra å oppsøke hindene for å samle disse sammen til harem. I denne tida er hanndyra aggressive i forsøk på å holde rivaler borte fra egne utvalgte hunner. De store hanndyras karakteristiske brunstbrøl i september og oktober er både et kallesignal til brunstige hunndyr og et varsel til rivaler om å holde seg borte.
Arealbruk og vandring: Sommerområder: Fostringsgrupper, 2-6 km2. Voksne hanndyr, 8-30 km2. Vinterområder forholdsvis mindre. Tradisjonelle trekkruter mellom vinter- og sommerområder (opp til 100-200 km).
Kjønnsmodning: Hunndyr: 2,5 år. Hann: 1,5 år, men de vil normalt ikke få mulighet til å forplante seg før ved 3,5 års alder eller senere på grunn av at de ikke er i stand til å konkurrere om hindene.
Forplantning: Paringstid: Oktober – november. Drektighetstid: 237 dager. Hinden får en kalv. Denne fødes vanligvis i juni. Kalven følger mora ca et år.
Elg (Alces alces)
Elgen er vårt største hjortevilt. En storvokst elgokse kan veie mer enn 700kg. Oksen utvikler gevir som felles hvert år om vinteren. Elgen har en stor tung kropp med kort kraftig hals, stort hode med lang mule og store ører. Den har lange lyse bein. Pelsen for øvrig varierer i nyanser fra grått til brungrått eller gråsvart.
Elgkalven har under sommeren og høsten en brunrød farge og merkbart kortere mule enn de voksne. Hovedårsaken til den økende bestandsutbredelsen hos elg er endringer i skogbruket som har bedret elgens mattilgang. Dette i kombinasjon med rettet avskyting, hvor de verdifulle produksjonsdyra har blitt spart under jakta, har gitt oss den tallrike og utbredte elgstammen vi har i dag. Moderne norsk elgforvaltning er i hovedsak lagt opp for kjøttproduksjon. Dette innebærer at det i størst grad felles unge dyr sammen med enkelte voksne individ som er på tur ut av produksjonsalder. Dette gir ikke bare størst kjøttavkastning til jegerne men også attraktive dyr å beskue for andre naturbrukere.
Utbredelse: Skogstrakter over hele landet, unntatt enkelte steder langs kysten på Vestlandet, i Lofoten, og noen kystområder i Finnmark. Elgen etablerer seg i stadig nye områder i landet.
Biotopvalg: Barskog i alle hogstklasser med lauvinnslag, blandingsskog og reine lauvskogsområder inklusive fjellbjørkeskog med innslag av vier.
Næring: Vinter: kvist av furu, bjørk, vier, rogn, og osp.
Sommer: lauv, blåbærlyng grasarter og urter.
Samliv: Polygam. Enslig utenom paringstiden. Kalvene følger mora første leveåret. Om vinteren kan det i enkelte områder observeres flokker på avgrensende vinterbeiteområder.
Arealbruk og vandring: Leveområdene varierer med årstiden og biotopkvalitet. Enkelte steder kan dyr trekke inntil 50-60 km mellom sommer- og vinterbeiteområder.
Kjønnsmodning: Normalt 1,5 år. Dyr med svak næringstilgang og dårlig vekstutvikling kan bli kjønnsmoden først ved 2,5 års alder.
Forplantning: Paringstid: September-oktober. Drektighet: 8 måneder. 1-3 kalver fødes i mai.juni. Tvillingfødsler er mest vanlig for kyr over 4 år. Antallet kalver påvirkes også av næringstilgang og kondisjonen på kua. Voksne kyr i svak kondisjon kan ha hvileår, hvor de bygger opp egen kropp framfor å føde kalver. Disse er fortsatt fertile, og vil ofte komme med tvillingkalver det påfølgende året.
